Hvordan mestre håndtegning og fargeteknikker for smykker?
Mestring av smykkedesign: Verktøy, teknikker og fargetips for fantastiske håndtegnede kreasjoner
Innledning:
Vil du lære deg det grunnleggende om håndtegning av smykkedesign? Denne guiden dekker alt du trenger å vite. Den starter med verktøy og materialer som blyanter, tusjer og akvareller. Deretter går vi nærmere inn på struktur og perspektiv, og hjelper deg å forstå ettpunkts-, topunkts- og trepunktsperspektiver. Du får også øve deg på linjer og forbedre håndtegningsstillingen din. Når det gjelder fargelegging, forklares det grunnleggende om farger, inkludert fargetone, lysstyrke og renhet. Du lærer tusjteknikker som horisontale og vertikale streker, og utforsker akvarellmetoder som lagdeling og spattering. Oppdag hvordan du bruker fargeblyanter til flate lag og skraveringer. Til slutt får du innsikt i fargematching for å skape fantastiske smykkereproduksjoner. Perfekt for alle i smykkebransjen som ønsker å forbedre sine designferdigheter.
Innholdsfortegnelse
Del I Grunnleggende håndtegning
1. Verktøy og materialer
1.1 Tegneblyant
Blyantblyantens hardhet har 13 nivåer, som kjennetegnes av bokstavene H og B. Blant disse indikerer H hardhet, og B indikerer mykhet. Hardhetsnivåene varierer fra H1 til H6, der større tall indikerer sterkere hardhet og lysere farger; mykhetsnivåene varierer fra B1 til B6, der større tall indikerer større mykhet og mørkere farger. Vanligvis er vanlige blyanter bare av HB-kvalitet, noe som indikerer moderat hardhet og mykhet.
Den håndtegnede effekten av tegneblyanter kan variere sterkt avhengig av papirets hardhet og trykket som brukes under tegningen, noe som resulterer i rike variasjoner av svart, hvitt og grått. I casene i denne boken brukes det hovedsakelig tegneblyanter til de første skissene.
1.2 Mekanisk blyant
1.3 Teknisk penn
Tips
Nybegynnere som akkurat har begynt med håndtegning må øve mye, så de trenger ikke å bruke dyre tekniske penner. Forfatteren anbefaler å bruke konferansepenner av merket Morning Glory til å øve seg med, som er rimelige og tilgjengelige i alle papirvarerbutikker.
1.4 Markør
Tusjpenner brukes vanligvis til å tegne designskisser raskt. Mange designere foretrekker dem på grunn av deres rike farger, enkle fargelegging, raske gjengivelse og bærbarhet, spesielt når det gjelder å lage håndtegnede effektdiagrammer. Men for håndtegning av smykkedesign er ulempene med tusjer også ganske åpenbare, for eksempel manglende evne til å skildre detaljer dypt. Derfor kan en kombinert tegnemetode med tusjer og fargeblyanter tas i bruk, der tusjer brukes til fargelegging og fargeblyanter brukes til å skildre detaljer.
I det følgende presenteres tre typer tusjer som ofte brukes i håndtegning av smykkedesign: vannbaserte, oljebaserte og alkoholbaserte.
(1) Vannbasert tusj
Vannbaserte tusjer har sterke farger og er gjennomsiktige, men fargene blir grå etter flere lag og kan lett skade papiroverflaten. Hvis du bruker en våt pensel til å påføre dem på papiret, får du en akvarelllignende effekt.
(2) Oljebasert tusj
Oljebaserte tusjer tørker raskt, er vannbestandige og har utmerket lysekthet. Du kan påføre flere lag med farge uten å skade papiret. Vanlige merker er koreanske Touch oljebaserte tusjer, amerikanske Sanfu oljebaserte tusjer og de eksklusive amerikanske AD tusjene.
(3) Alkoholbasert tusj
Alkoholbaserte tusjer kan brukes på alle glatte overflater. De kjennetegnes av rask tørketid, vannbestandighet og miljøvennlighet, noe som gjør dem mye brukt i designområder som for eksempel bryllupslokaler.
Forfatteren anbefaler å bruke de kostnadseffektive Touch Generation 3-markørene under omfattende trening, ettersom de er lett tilgjengelige på markedet og enkle å kjøpe.
Tips
Fordi det er en alkoholbasert tusj, er den utsatt for fordampning, noe som kan føre til at tusjen går tom for "blekk". I slike tilfeller er det bare å sprøyte litt alkohol inn i spissen av tusjen for å gjøre den brukbar igjen.
Denne boken analyserer hovedsakelig fargekort, penselstrøk, regler for fargebruk og fargeoverganger ved hjelp av Touch 3. generasjons markører som eksempel. Touch-markørene skiller mellom forskjellige fargenumre med sifre, for eksempel 7, 8, 9, 12, 14, og grå har generelt 5 serier, hvorav den mest brukte er 3 serier: CG (nøytral grå serie), WG (varm grå serie) og BG (kjølig grå serie). CG og BG danner sine systemer av grått.
Her har man valgt en relativt kostnadseffektiv Touch 3. generasjons markør for å lage et fargekort med 117 farger som leserne kan forstå og referere til.
1,5 Fargeblyant
Fargeblyanter (ofte kalt fargeblyanter) brukes ofte sammen med transparente akvareller, gouache og tusjer, noe som gir kunstverkene en mer uttrykksfull sjarm.
Det finnes mange fargeblyanter, hovedsakelig delt inn i vannløselige og ikke-vannløselige typer. Generelt sett inneholder vannløselige fargeblyanter mindre voks, har en fin tekstur og kan skape rike lag ved å overlappe farger.
Fargeblyantenes farger er varierte, og effektene er relativt lette, friske og enkle, noe som gjør dem lette å viske ut. Fargene har en transparent egenskap, og ved å legge en tone over en annen kan man oppnå nye tonale effekter når man tegner. I tillegg er fargeblyanter enkle å kontrollere, ikke utsatt for flekker, og de er praktiske å ta med seg og oppbevare etter bruk. Blyanter som brukes i hjemmet, har imidlertid en tendens til å være hardere, og blyantene kan lett knekke, så det er viktig å beherske det riktige trykket når du tegner.
Tips
Når du påfører mørke farger, må trykket kontrolleres godt. Blend innenfra og ut i skyggeområdet nær lyskilden, og gå fra mørkt til lyst. Hvis du har påført et lyst fargelag på forhånd, kan du bruke en lettere berøring for å blande til riktig farge. Før du påfører farge, må du klargjøre konturforholdene for hver del.
1.6 Grafisk nettbrett
De viktigste parameterne for et grafikkbrett er trykkfølsomhet, koordinatnøyaktighet, lesehastighet og oppløsning, der nivået på trykkfølsomheten er en nøkkelparameter. Vanligvis er trykkfølsomhetsverdiene på inngangsnivå 1024, mens en mer vanlig trykkfølsomhetsverdi er 2048. Jo høyere trykkfølsomhet, desto mer presis blir tykkelsen på linjene som tegnes.
Tips
Hvis grafikkbrettet ikke brukes på lenge, bør det dekkes til med en klut, og strømkontakten bør trekkes ut. Unngå å miste grafikkbrettet i gulvet eller slå hardt på det når du bruker det.
1.7 Akvarellpensel
Tips
I begynnelsen er det ikke nødvendig å kjøpe akvarellpensler av topp kvalitet, vanlige husholdningspensler eller hårpensler kan fungere som kreative verktøy. Du kan kjøpe pensler som passer dine behov ut fra din økonomiske situasjon og dine spesifikke krav.
1.8 Akvarellmaling
Det finnes mange typer akvarellmaling, blant annet japansk Sakura solid, Van Gogh solid, Windsor & Newton domestic, Moli domestic, Taiwan Lion solid og japansk Kuretake solid. Akvarellmalingene som er tilgjengelige på markedet kommer hovedsakelig i faste og tubeformer. Solide malinger er praktiske å bære, noe som gjør dem egnet for småskala kreasjoner og skisser, mens rørmaling er mer passende for større malerier. Påføringsmetoden er imidlertid ikke absolutt og avhenger hovedsakelig av personlige preferanser og bruksvaner.
Akvarellmaleri fremhever først og fremst sin skjønnhet gjennom blanding av farger og kontroll av fuktighet. Akvarellmaling er tynnere, noe som gir et gjennomsiktig, lyst og behagelig utseende. I tillegg bruker akvarellmaling vann som medium, og er avhengig av at fuktigheten i penselen løser opp malingen før den siver inn i akvarellpapiret. Hvis det er for mye vann, vil fargene på lerretet flyte overalt, noe som gjør det vanskelig å kontrollere former og farger; hvis det er for lite vann, vil fargene være tørre, miste gjennomsiktigheten og glansen som er karakteristisk for akvarell, og blandingseffekten blir dårlig. Derfor er det avgjørende å kontrollere fuktigheten, og det er nødvendig med kontinuerlig øvelse i løpet av læringsprosessen for gradvis å mestre og tilpasse seg dette.
På grunn av akvarellfargenes dårlige dekningsgrad og noen lyse fargers manglende dekning, må akvarellmalerier fullføres i ett til to lag og kan ikke påføres gjentatte ganger. Det er ikke egnet for flere avbildninger og modifikasjoner. Dessuten er akvarellmalerier ikke enkle å modifisere over store områder; hvis et stort område med farge er påført feil, er det best å forkaste arbeidet og begynne på nytt, da den modifiserte effekten helt sikkert ikke vil bli bra.
Vanlige akvarellfargemerker er Maimeri, japanske Sakura, taiwanske Lion Brand og Winsor & Newton. Her har vi laget et fargekort med 24 farger av merket Winsor & Newton, som gir god valuta for pengene og er lett å forstå og bruke som referanse for leserne.
1.9 Tegnepapir
Et godt akvarellpapir må tåle nok fuktighet og sørge for at fuktigheten flyter på overflaten av papiret uten å trekke raskt inn.
Tips
Akvarellpapir finnes også i ulike teksturer, og valget bør baseres på personlige preferanser og ønsket effekt som skal tegnes. Nybegynnere kan prøve flere forskjellige effekter mens de øver seg.
1.10 Tegnemaler og linjaler
1.11 Viskelær
Tips
Mykt viskelær, eller plastilin, kan formes til ulike former. Det kan viske ut store tegneområder og viske ut svært små detaljer.
1.12 Fremhev penn
2. Struktur og perspektiv
2.1 Prinsipper for perspektiv
Perspektivtegninger har den egenskapen at objekter ser større ut når de er nærmere og mindre når de er lengre unna, høyere når de er nærmere og lavere når de er lengre unna, lengre når de er nærmere og kortere når de er lengre unna, samt parallelle linjer som konvergerer i ett enkelt punkt.
De grunnleggende vilkårene for perspektivet er som følger.
Ground Plane (GP): Det planet som støtter objektet (observasjonsobjektet), for eksempel en bordplate. I perspektivteorien er det horisontale planet basert på grunnplanet standard, og det er alltid i horisontal tilstand og danner et vinkelrett forhold til bildet.
Stasjonspunkt (SP): Posisjonen der observatøren står.
Øyepunkt (EP): Posisjonen til observatørens øyne.
Øyehøyde (EL): Den vertikale avstanden mellom utsiktspunktet og stasjonen.
Horisontlinje (HL): En horisontal linje som strekker seg til venstre og høyre fra utsiktspunktet.
Forsvinningspunkt (VP): Forsvinningspunktet er skjæringspunktet mellom perspektivlinjer som er parallelle i rommet, og som konvergerer mot horisontlinjen i bildet.
Tips
Selv om de grunnleggende konseptene er komplekse, trenger nybegynnere bare å forstå forsvinningspunktet og horisontlinjen.
2.2 Ettpunktsperspektiv
Ettpunktsperspektiv, også kjent som parallellperspektiv, er basert på prinsippet om at det bare finnes ett forsvinningspunkt i perspektivstrukturen. Nedenfor ser du eksempler på den grunnleggende tegnemetoden for ettpunktsperspektiv og de håndtegnede effektene av ettpunktsperspektiv i smykkedesign.
2.3 To-punktsperspektiv
Tips
Uttrykket i topunktsperspektivet er mer fritt og livlig, og rommet ligger nærmere den virkelige følelsen.
2.4 Trepunktsperspektivet
Trepunktsperspektivet, også kalt skråperspektivet, bestemmes av vinkelforholdet mellom synslinjen og objektet, slik som i lavvinkel- og fugleperspektivet. Disse perspektivene tilhører alle trepunktsperspektivet. Trepunktsperspektivet har tre forsvinningspunkter, noe som gir smykket en sterk dybdefølelse. Sammenlignet med parallellperspektivet er det mer overdrevet og dramatisk, men hvis vinkelen og avstanden ikke er valgt riktig, kan det føre til forvrengning og deformasjon.
I det følgende vil vi gi eksempler på de grunnleggende tegnemetodene i et trepunktsperspektiv og de håndtegnede effektene av smykkedesign i et trepunktsperspektiv.
Tips
Trepunktsperspektiv brukes ofte til å representere smykker fra fugleperspektiv eller ormeperspektiv, slik at smykkedesignet kan uttrykkes med større gjennomslagskraft.
2.5 Slipestrukturer for ulike edelstener
Slipingen kan forvandle en vanlig råstein til en edelsten, noe som gir den en blendende glans og et fantastisk utseende. Disse bearbeidede edelstenene kan settes inn i forskjellige fasjonable smykker, som ringer og øredobber. Å forstå slipeteknikkene for edelstener er nyttig for å velge smykker som passer bedre til deg selv. I det følgende vil vi introdusere flere vanlige teknikker for sliping av edelstener.
(1) Millennium Cut: Den har 1000 fasetter, med 624 fasetter i kronen og 376 fasetter i paviljongen. På grunn av at denne slipeteknikken er tidkrevende og arbeidskrevende, og fordi den er vanskelig og kostbar, er den ikke egnet for halvedelstener.
(2) Trillion Cut: Standard antall fasetter er 43, og det generelt beste forholdet mellom lengde og bredde er 1:1. Denne slipeteknikken kan reflektere mest mulig lys og farge, noe som gir en blendende visuell effekt. Den egner seg godt til sliping av lyse edelstener, som akvamarin og beryll.
(3) Kaliber Cut: Det er en av de mer populære skjæreteknikkene på markedet, vanligvis delt inn i enkeltsidig og dobbeltsidig, med hver side firkantet eller diamantformet. Smykkestilene som produseres er nye, unike, enkle, lyse og moderne.
(4) Pæreformet snitt: Den har 71 fasetter og tilhører en blandet slipemetode. Den slipte perlen ligner en dråpe, og det beste forholdet mellom lengde og bredde er 1,5:1.
(5) Smaragdsnitt: Den har 50 fasetter og ser ovenfra ut som et rektangel med fire avkuttede hjørner. Den passer til alle gjennomsiktige edelstener, men den vakreste fargen er viktigst. Det beste forholdet mellom lengde og bredde er vanligvis 1,5:1~1,75:1.
(6) Rundt snitt: Den er også kjent som rund briljantsliping og har 57 fasetter. Denne slipemetoden gir først og fremst maksimal optisk effekt og er spesielt godt egnet for diamanter.
(7) Oval Cut: Den har 69 fasetter, og forholdet mellom lengde og bredde avhenger av egenskapene til ulike typer edelstener, vanligvis rundt 2:1.
(8) Hjertesnitt: Den har 59 fasetter, og det typiske forholdet mellom lengde og bredde er ca. 1,1:1. Siden hjerteformen symboliserer kjærlighet, selger hjerteslipte edelstener svært godt på markedet.
(9) Marquise-snitt: Denne slipeformen er også kjent som "spindelsliping", og standard antall fasetter er 57, og det typiske forholdet mellom lengde og bredde er 2:1. Denne slipemetoden kan ikke være for grunn, ellers vil lyset trenge inn på baksiden av edelstenen, noe som lett svekker glansen og fargen.
Eksempel på Princess Cut
Eksempel på Cushion Cut
Eksempel 1 på ulike formskjæringsteknikker
Eksempel 2 på ulike formskjæringsteknikker
Eksempel 3 på ulike formskjæringsteknikker
Copywrite @ Sobling.jewelry - Tilpasset smykkeprodusent, OEM og ODM smykkefabrikk
3. Linjeøvelse
Linjer er grunnleggende for håndtegning av smykker. De strukturelle overgangene og detaljene i smykker gjenspeiles alle gjennom linjer. Å mestre tegningen av linjer er det første trinnet i å lære håndtegnet smykkedesign. Samtidig er den fleksible anvendelsen av ulike strekteknikker en ferdighet som designere må beherske. Deretter vil vi gi en detaljert innføring i rette linjer, kurver, ustabile linjer, vanlige problemer med linjer, eksempler på linjepraksis og omfattende bruk av linjer.
Når du tegner rette linjer, må du sørge for å holde hånden avslappet. Tegn én linje om gangen, og ikke tegn i små segmenter frem og tilbake. Hvis linjen er for lang, kan den brytes opp og tegnes i deler, og hvis den henger sammen, er det lett å lage knutepunkter, noe som kan gi en følelse av usikkerhet. En rett linje skal ha et startpunkt, en tegnebevegelse og et sluttpunkt.
Det finnes to metoder for å representere rette linjer: den ene er frihåndstegning, og den andre er å bruke linjal. Disse to representasjonsformene kan velges ut fra ulike situasjoner.
De viktigste forutsetningene for å øve seg på å tegne rette linjer er å være jevn, rask, frisk og stabil i strekene.
For å tegne rette linjer må du først sørge for at linjene er nøyaktige. Vær oppmerksom på styrken i det første strekket, reduser trykket gradvis mens du tegner, og hold en jevn hastighet. Ta en liten pause når du avslutter streken. I tillegg må du understreke skjæringspunktet mellom to linjer litt, slik at de stikker litt ut. Når du tegner rette linjer, må du være selvsikker og rolig, og sørge for at endene er tyngre mens midten er lettere.
En skjelvende strek er en type strek som oppstår når hånden skjelver mens man tegner. Det som kjennetegner en skjelvende strek, er rik variasjon og et livlig utseende. Rystende linjer understreker naturlig flyt; selv om de er avbrutte, skal de visuelt gi inntrykk av at de kan henge sammen.
Rystende linjer kan arrangeres på en relativt ordnet måte. Ved å arrangere ordnede, rystende linjer kan det dannes ulike tettheter av flater som skaper lys- og skyggeforhold i bildet. Rystende linjer kan legges mellom ulike linjer og sammen med andre linjetyper skape romlige effekter.
4. Holdning for håndtegning
4.1 Grepsholdning
Når man skriver, har man en tendens til å holde pennen tett inntil seg, men når man tegner, skal grepet være avslappet, og fingrene skal være plassert lenger bak og holdes på to tredjedeler. Når man maler, skal lillefingerens andre ledd være kontaktpunktet med papiret, og støttepunktet skal være dette leddet og ikke en linje eller en flate. Armen bør være omtrent en armlengde fra staffeliet for å kunne strekkes ut skikkelig.
I det følgende presenteres grepet når du tegner linjer, og hva du må være oppmerksom på når du beveger pennen.
(1) Fingerleddene og håndleddene skal beholde sin opprinnelige stilling, og linjene skapes gjennom armens samlede bevegelse.
(2) Håndsiden skal ikke henge i luften; den må være i kontakt med papiret. Ellers kan det lett føre til et ustabilt tyngdepunkt og usikre linjer.
4.2 Sittestilling
Del II Bruk av farger
1. Grunnleggende kunnskap om farger
1.1 Egenskaper ved farger
Farge deles inn i tre egenskaper: fargetone, lysstyrke og renhet. Fargetone er den primære egenskapen ved farger og er den mest nøyaktige standarden for å skille mellom ulike farger. Lysstyrke refererer til fargenes lyshet eller mørke, som hovedsakelig bestemmes av lysintensiteten og er en visuell opplevelse. Renhet refererer vanligvis til fargenes livlighet, også kjent som metning.
Bildet nedenfor viser fargehjulet og variasjonene i fargetone, lysstyrke og renhet for å hjelpe alle med å forstå de grunnleggende fargene.
1.2 Tre typer farger
(1) Lokal farge
Lokal farge refererer til den opprinnelige fargen på et objekt, som er objektets farge. Den refererer til fargen på objektets iboende egenskaper under normale lysforhold.
Det mest åpenbare stedet der et objekt presenterer sin lokale farge, er midt mellom de opplyste og motbelyste overflatene, tilsvarende det grå området i skissetonene. I dette området er objektets farge mindre påvirket av ytre forhold, og endringene er hovedsakelig variasjoner i selve lysstyrken og fargetonen. Siden den lokale fargen opptar det største området i et objekt, blir det svært viktig å studere den. Bildet til venstre viser effekten av lokal farge i smykkedesign.
(2) Farge på lyskilden
Lyskildefargen refererer til fargen som presenteres når et bestemt lys (for eksempel sollys, måneskinn eller kunstig lys) skinner på et hvitt, glatt, ugjennomsiktig objekt. Bildet til høyre viser effekten av lyskildefargen under belysning i smykkedesign.
(3) Reflektert farge
Den reflekterte fargen refererer til fargen som omgivelsene gir under belysning. Når overflaten på en gjenstand belyses, absorberer den ikke bare en viss mengde lys, men reflekterer det også tilbake på omkringliggende gjenstander. Spesielt glatte materialer har en sterk reflekterende effekt, og dette er spesielt merkbart i de mørkere områdene. Eksistensen og variasjonen av reflektert farge forsterker fargeresonansen og forbindelsen mellom de ulike elementene i bildet, uttrykker subtilt objektenes tekstur og beriker fargene i komposisjonen.
Nedenfor er en demonstrasjon av effekten av reflektert farge på smykkedesign.
1.3 Kjennetegn ved farger
Farger i seg selv skiller ikke mellom varme og kalde farger; oppfatningen av varme og kulde i farger er basert på menneskets psykologi, fysiologi og livserfaringer. Det er en subjektiv forståelse av farge. Generelt sett virker den mest belyste overflaten på et objekt som er direkte eksponert for en lyskilde, lysere, noe som gjør at den delen av objektets farge virker varmere. Den skyggelagte siden som ikke eksponeres for lyskilden, virker derimot kjøligere.
(1) Cool Colors
Blue tones are the main source of cool colors, such as blue, cyan, and green. Cool tones often give a sense of distance, evoking feelings of calmness and coolness.
(2) Warm Colors
Warm colors are derived from the colors of the sun, such as red, orange, and yellow. Warm tones often give a feeling of warmth, friendliness, and comfort.
2. Marker Coloring Techniques
2.1 Marker Brush Strokes
The method of using markers is mostly reflected through different brush strokes. Brush strokes are the most effective way to showcase the performance of marker drawings. Below, we will introduce the commonly used horizontal swing, vertical swing, diagonal swing, sweeping, flat layering, and blending strokes in jewelry design hand-drawing.
(1) Horizontal Swing Stroke
Horizontal swing strokes are simple parallel lines that ultimately emphasize the effect of the surface, establishing a sense of order in the drawing. The connection marks between each stroke will be quite noticeable. It mainly involves moving the brush from left to right, emphasizing speed and clarity, and striving for a certain force. Do not move the brush slowly, as this will make the strokes unclear and appear messy. Horizontal swing strokes are suitable for shaping large space areas, with neat strokes with a certain sense of order.
(2) Vertical Swing Stroke
A vertical swing stroke is characterized by a simple vertical alignment of lines, with the brush moving from top to bottom. The brush should be slightly fast to convey a crisp and powerful effect.
(3) Diagonal Swing Stroke
A diagonal swing stroke, or a diagonal sweeping, is an unavoidable brush stroke in perspective when drawing objects in the scene. The intersection of two lines creates angles, and at this point, it is necessary to use diagonal swing strokes to keep the drawing neat. If horizontal swing strokes are used, they will exceed the line boundaries, resulting in a jagged appearance that affects the aesthetic of the drawing.
During the diagonal swing stroke process, pay attention to the changes in the angle of the lines. The fine lines can be depicted using the tip of a marker, but be careful not to over-embellish the fine lines, as it may make the drawing appear cluttered.
(4) Sweeping Stroke
The sweeping stroke technique requires speed, with a heavier initial stroke and no lifting of the brush. The tip of the brush does not directly touch the paper at the end, allowing for variations in depth and transitions, making it an advanced technique. Note that the absence of a clear lift does not mean a careless stroke; it still requires some directional control and length requirements, simply emphasizing the noticeable weakening changes. The sweeping stroke is most commonly seen when depicting light effects.
(5) Flat Layering
Flat layering has no traces, just like painting a wall, without a sense of shape; it is simply coloring. It presents a relatively uniform color without variation, and the surface of the color layer is relatively smooth, mainly used for drawing small areas or irregular shapes that cannot be completed with the above brush strokes.
(6) Blending Stroke
Blending stroke, or feathering stroke, requires softness and natural transitions, commonly used in depicting tree crowns, grass, clouds, and carpets. It is important to pay attention to changes in shape and variations in the size of the dots. Its characteristic is that the brush strokes are not primarily lines but focus on painting areas. In terms of technique, it is the most flexible and casual. However, attention must be paid to the directionality and overall coherence of the dotting and to control the edge lines and density variations well, avoiding random blending to prevent a chaotic appearance in the painting.
Tips
The placement of the marker pen emphasizes quick and clear strokes, aiming for a certain strength, where each line drawn should have a clear beginning and end, making it appear complete and powerful. Moving the pen too slowly can lead to overly thick lines and unclear strokes. During practice, it is important to focus on multi-angle training to fully master and apply it in jewelry design sketching.
2.2 Marker Rendering Techniques
The tip of the marker is relatively small and unsuitable for large-area rendering, so a summarizing expression is needed for areas that are too large or too long, and necessary transitions should be made in the technique.
When practicing the transition of marker colors, pay attention to the variation in spacing and thickness between strokes. Learn to gradually increase the spacing using zigzag strokes, and you can roughly express the transition effect.
Below is a demonstration of single-color gradient and transition practice with markers and multi-color overlay gradient and transition practice.
2.3 The Color Usage Rules of Markers
The coloring with markers follows certain rules, as detailed below.
(1) First, use a cool gray or warm gray marker to draw the image’s basic light and dark tones.
(2) The number of strokes should not be excessive during the coloring process. After the first layer of color has dried, apply the second layer quickly and accurately. Otherwise, the colors may bleed and become muddy, losing the transparent and clean characteristics of the markers.
(3) When using markers, the strokes are mostly based on line arrangements, so organizing the direction and density of the lines regularly is beneficial for creating a unified visual style. Combining techniques such as dotting, skipping strokes, and leaving blank spaces is advisable, and using them flexibly.
(4) Markers do not have strong coverage, and light colors cannot cover dark colors. Therefore, during the coloring process of the rendering, one should first apply light colors and then cover them with darker colors. Additionally, attention should be paid to the harmony between colors; avoiding overly bright colors and neutral tones is preferable.
(5) Simply using markers will inevitably leave some shortcomings, so they should be combined with tools like colored pencils and watercolors. Sometimes, alcohol for further blending can create magical effects on the artwork.
3. Coloring Techniques with Colored Pencils
The use of colored pencils is mainly divided into two methods: one is the flat layering technique, and the other is the hatching technique. The flat layering technique is more commonly used in jewelry design sketches, often to represent local colors, while the hatching technique is used to depict details.
Different expressive techniques produce different effects, each with its characteristics. Next, we will showcase the effects of using colored pencils for flat layering and hatching.
Monochrome flat layering
Monochrome hatching
The colors of colored pencils have a transparent characteristic. When drawing, overlaying one pencil’s tone over another’s can produce new tonal effects. Below are examples of several common two-color and multi-color overlay schemes.
In addition, using the line drawing method with water-soluble colored pencils, watercolor pens, and water can also produce a blending effect similar to watercolor. Below, examples of monochrome blending, two-color blending, and multi-color blending will be provided.
4. Watercolor Coloring Techniques
4.1 Changes in the Amount of Watercolor Paint and Water
4.2 Layering Technique
The layering technique is also one of the important methods for coloring in watercolor. The commonly used methods are wet-on-wet blending and dry layering techniques, and the following will explain these two different layering methods.
(1) Wet-On-Wet Blending Method
Wet-on-wet blending refers to applying the second and third colors directly before the first color dries, allowing the colors to blend well together and creating a more natural transition. This method is suitable for adding environmental and light source colors, enriching the color variations in the artwork, and adding depth.
(2) Dry Layering Method
Dry layering refers to applying the second layer of color after the first layer has completely dried. This way, the colors do not easily blend, allowing for better control over the shape and making it more suitable for refining shapes or drawing detailed parts.
4.3 Spattering Method
4.4 Manual Reserving Whites Method
5. Analysis of Color Matching in Jewelry Design Renderings
5.1 Analogous Colors
5.2 Complementary Colors
Example 1
Example 2
5.3 Primary Colors